Stemmen

En gang midt i tiden – jeg kan ikke huske om det er lenge siden,
gikk jeg meg vill, jeg fikk ingenting til.
Fjær ble til høns, var jeg en kråke?
Hvorfor kunne de ikke bare slutte å bråke?
Og hvordan finner jeg veien i så tett tåke?
Utmattet la jeg meg ned, jeg ønsket meg bare fred …

Hei du, våkn opp! Begynn å bevege din kropp!
Men hvor skal jeg gå? Er det sikkert jeg må?

Hvor finner jeg veien?
Hvor finner jeg meg hen?
Hvor skal jeg bo? Hvor kan jeg slå meg til ro?
Hvor finnes porten til følelsenes land?
Og hvordan finner jeg ut hva jeg kan?
Hvordan nærme seg smerten?
Hvor har jeg egentlig vært hen?
Velger jeg riktig? Og er jeg det pliktig?
Hvordan bevege seg ut av sitt hodet?
Er jeg i det hele tatt på riktig klode?

Jeg ønsker en venn som kan vise meg vei,
– en som kan gå både foran og bak meg.
Vis vei, lei meg, vær grei?
Men, nei …

Hallo! Hei!! Du har jo deg!
Hva mener du? Meg?

Ta penn og papir og la ordene flomme,
la bare det som kommer få komme.
Så leser du ordene, slik finner du sporene.
Du leier deg, på livets vei.
Din indre stemme – den må du ikke glemme,
den følger deg til du er fremme!